Når det første som møter deg er de største, de lengste og de flotteste kvitveisene du har sett denne sesongen, da kjenner du på deg at det blir en fin tur.
Tekst og foto: Ingri Gartland
Turen startet allerede med planlegging i forhold til hvor skulle vi dra? Nå i overgangen vinter/vår/sommer, kan det være greit å sjekke forholdene, selv om vi er på tur i nærområdet. Vi gikk en tur kvelden før, for å se om vinteren hadde slippet taket der vi tenkte å gå. På tur opp møtte vi faktisk snøen ganske tidlig, men heldigvis lå den bare i enkelte skyggeområder. Det vi var spent på i neste runde, var om isen på vannet var gått eller ikke. Like før vi kom bort til vannet, fløy det to svaner lavt over oss. Tro om de lå og ventet på oss nede ved vannkanten? Vi gikk litt forsiktig inn mot der fjellvannet lå. Det var 4. juni og vannet lå der nesten isfritt med speiling av sol og blå himmel. Det var et vakkert syn! Dessverre så vi ikke noe mer til svanene, men hunden vår, Raya, en samojed, ble veldig fornøyd når hun kunne gå på både snø og is i vannkanten.
Det ble en kafferast i kveldssola og avgjørelse om at turen neste dag skulle gå hit.
Etter endt arbeidsdag ble sekken pakket med god mat og drikke, varme klær, fiskestang og hengekøye. Vi var klare til å dra!
Les også om hvordan det er å ta med barn på tur.
Denne ettermiddagen var det litt mer skyer og litt mer vind. Vi fant oss en fin leirplass litt i le for vinden og med tanke på at morgenkaffen skulle nytes i sola. Hengekøya ble hengt opp, bålet tent og turkjøkkenet installert. Det var tid for «enlilleen». Rekognosering i nærområdet for å finne ved til bålet, førte til at vi vi fant et lite tjern som ikke var isfritt. Da var valget klart. Det skulle bades! Den lille turhåndduken var med, og kom til god nytte etter en forfriskende dukkert mellom isflakene. Det er nå en kjenner at en lever!
Kvelden ble tilbrakt rundt leirbålet, og varmen ble holdt ved like med gamle tørre kvister som vi fant i skogen. Det ble laget turpizza på stormkjøkkenet, med litt variert hell. Brent ost og noe rå deig ble resultat denne gangen. Men maten ble spist og vi var godt fornøyde. Fiskestanga fikk svingt seg flere ganger med mark på kroken. En spenning i seg selv å se om fisken biter.
En kveld ute byr ofte på mer enn det du kan se å kjenne fra stuevinduet. Kvelden bød på både stillhet og fargespill, masse fuglelyder og lukten av vår. En får virkelig kjenne naturen tett på!
Når du så tar kveld, og installerer deg opp i hver sin hengekøye og finner roen, kan natten bare komme. Hunden krøller seg sammen og legger seg ved siden av, det blir ro i leiren.
En natt i hengekøye er ikke helt det samme som hjemme i sin egen seng. En av grunnene er at en må få med seg naturen når den våkner til liv. Først den helt stille natten i blåtoner til sola som bryter igjennom med ivrige solstråler som leker mellom bladene og ivrige småfugler som kvitrer i morgenduggen. Og når søvnen tar overhånd på tidligmorgenen og en våkner til ferdig bålkaffe, ja da kjenner en hvor heldig en er som har denne muligheten til å nyte naturen. Så egg og bacon til frokost. Slik frokost er alltid en suksess, også denne gangen.
Naturen byr på mange fine opplevelser i denne tida. Det er utrolig fint nå rett etter at snøen har smeltet. Bjørka spretter, mye spor etter elgen som har gått der i vinter, små bekker med krystallklart vann og kvitveisen er som ett teppe i lia. Når du i tillegg ser fargespillet som sol og skyer gir på himmel, i vannet og i terrenget, da får du mektige opplevelser.
Det ble en fin tur. Vi kommer gjerne igjen. Tusen takk for turen!
