Besseggen – En vennlig kjempe?

Det er hevet over enhver tvil at Besseggen er blitt en populær turdestinasjon. Eggen som ruver 400 meter over Gjende på den ene siden og rett ned mot Bessvatnet på den andre siden, tiltrekker seg både norske og utenlandske turister som ønsker å se det mektige landskapet. 

Av Anne Marie Folgerø og Bente Holbæk

Vi hadde oppdaget en felles friluftsinteresse ikke så lenge før denne turen, og Besseggen utmerket seg tidlig som et felles mål. Med skrekkblandet fryd kjørte vi til Jotunheimen på forsommeren i fjor. 

FORBEREDELSER

Noen av oss tittet litt på høydeprofilen, og leste om andres erfaringer i forkant av turen. Vi var ikke helt sikre på hva vi skulle begi oss ut på. Hvilke bratte partier hadde vi i vente? Og hvor smal er egentlig eggen på sitt smaleste? Når i sesongen er det størst og minst trafikk? Mange er redd for at man må gå i kø. For andre er det kanskje en trygghet å vite at det er mange som ferdes i området om uhellet skulle være ute. 

Vi innlosjerte oss i en leid hytte ved Bessheim fjellstue og hytter. Helt ok hytte til en fornuftig pris. Bessheim ligger ved fylkesveg 51, når man kjører over Valdresflya. Bessheim tilbyr både leie av rom, hytter og teltplasser.

Det anbefales å ta båt fra Gjendesheim til Memurubu for å starte turen derfra. Dette på bakgrunn av at det er enklere å gå opp eggen, enn å klatre ned. Både med tanke på knær og høydeskrekk. Vi bestilte derfor båt fra Gjendesheim på forhånd. Båtbilletten inkluderer shuttlebuss fra parkeringsplassen på Reinsvangen, hvor det er ønskelig at man parkerer, da det ikke er så stor plass ved brygga på Gjendesheim. 

TURENDet var spente damer som stod på brygga og ventet på Gjendebåten. Spørsmålet som kvernet mest i tankene var om vi ville få høydeskrekk, hvor langt det kom til å være og hvor slitne vi kom til å bli. Vi hadde lest mye og sett mange bilder, og det satte tankene i sving. 

Den første fascinasjonen kom allerede på båten. Den fantastiske fargen på Gjende. Knutshøe på den ene siden, Besseggen og Besshøe på den andre siden. 

Når man går av båten på Memurubu, starter turen ganske brått. Bakkene til å begynne med er bratte.Store deler av det første stykket har steintrapp lagt av sherpaer fra Nepal (en jobb vi forøvrig er mektig imponert over). Når de første, heftige kilometerne er unnagjort, slakker det litt av for motbakkene og utsikten blir mer og mer spektakulær. Vi syntes Gjende hadde nydelig farge fra båten, men det var ingenting imot det som åpenbarte seg på platået etter de første stigningene. 

Det blir mye fotografering på en slik tur, så husk powerbank til mobilen!

Turen fra dette «utsiktsplatået» og innover mot Bjørnbøltjønn er i mye lettere terreng, og utsikten er fortsatt flott. Ved Bjørnbøltjønn kan man fylle drikkeflaska, før ferden går videre mot Bandet, den vesle ryggen som hindrer Bessvatnet i å renne ut i Gjende. Vi tok en rast før vi gikk ned mot Bandet. Det var noe eget med å sitte med utsikt mot Bandet og selve eggen, og kjenne på spenningen over hva vi hadde i vente. Når man kommer til Bandet, har man nok en mulighet til å fylle på drikkeflaska i Bessvatnet. Det sies å være Norges reneste innsjø, med en sikt på ca 30 meter (www.besseggen.net).

Desto nærmere eggen vi kom, desto mer spente ble vi på om høydeskrekken skulle melde seg. Turen er merket med røde T’er, og vi fulgte disse nøye. Spesielt i de bratte partiene.

Til å begynne med, var planen å snu seg med jevne mellomrom for å se. Vi kjente ikke på noe særlig frykt, men man så godt i sidesynet hvor langt det var ned til både Bessvatnet og Gjende. Omtrent midt på eggen kommer et flatere parti, en slags hylle. Der satt Gjendeguiden Ørjan og koste seg i sol og vind. Han lurte på hvordan vi hadde det, og hva vi syntes om utsikten. Han ga oss en påminnelse om at vi ikke måtte glemme å stoppe opp, og nyte den fantastiske utsikten. Og betrygget oss om at dette platået var et trygt og fint punkt å gjøre nettopp det på. Det var et magisk skue. Jotunheimen med snødekte topper i enden av Gjende. Gjende med turkisblå farge, og Bessvatnet som plutselig så så lite ut der nede.

Det bratteste og mest krevende partiet var unnagjort. I ettertid har vi konkludert med at det heller ikke er særlig krevende. Men litt klyving er det, og det er bratt og langt ned. Følelsen av å komme på toppen av eggen var fantastisk, og utsikten man bare hadde drømt om åpenbarte seg. Det typiske Besseggenbildet ble tatt, og litt lenger innover ble det en ny pause. Litt mat, skravling om hvordan hver og en opplevde turen opp og en liten kald en fra sekken ble en opplevelse i seg selv.

Man skulle kanskje tro at man nådde toppen etter eggen, men det var enda noen kilometer til det høyeste punktet, Veslefjell,1743 m.o.h. Punktet er markert med en stor varde og det er umulig å gå glipp av det. Herfra er det ca 5 km ned til Gjendesheim og man kan også velge å gå en sti ned mot Bessheim. 

Landskapet fra Veslefjell er litt kjedeligere enn tidligere på turen. Det består stort sett av stein og lite utsikt. Bortsett fra når man nærmer seg Gjendesheim, hvor man igjen får en flott utsikt over Gjende helt på tampen før nedstigningen.

Den siste biten ned mot Gjendesheim er en bratt og kronglete sti, så uansett om man velger å starte fra Gjendesheim eller Memurubu, så slipper man ikke unna en stor motbakke i starten. Vel nede på Gjendesheim ble det en velfortjent tur i iskiosken, for så å hvile slitne bein på en benk i påvente av buss til parkeringen. Bussene kom med jevne mellomrom, så ventetida ble ikke lang. 

Alt i alt er Besseggen virkelig verdt turen. Vi var lettet over at høydeskrekken ikke tok oss. Skulle man få høydeskrekk, eller turen bli for tung, er det heller ingen skam å snu. Bare sjekk når båtene går fra Memurubu, så er man sikker på å få bli med tilbake samme dag. 


Husk nok mat, vannflaske (kan fylles underveis) og nok klær. Vi hadde snø, regn og strålende sol. Alt fra nesten ingen sikt til magisk utsikt. 

Vi slapp å gå i kø, men sannsynligheten er nok tilstede for at det blir mer folk i fjellet denne sommeren. 

ANNE MARIES FAVORITT:
Å dele turen med en firbent turkompis var fint. Sølve er en tøff chihuahua på 3 kg, i sin beste alder. Han hadde en del turerfaring fra tidligere. I tillegg stilte jeg forberedt med både sokker og salve for å skåne potene. Noen partier har veldig skarpe steiner, og distansen kan gi både to- og firbeinte gnagsår. På selve eggen var jeg nødt til å bære han opp, da høyden mellom «trinnene» var for store og stien for kronglete. Utover det løp han ivrig i front store deler av dagen. Og det synes jeg var veldig gøy!

BENTES FAVORITT
Utsikten over Gjende. Og fargen! Fargen på Gjende er utrolig flott når sola skinner på den. Det var også noe eget med å stå øverst på Besseggen og kunne sjekke den av på to do-lista mi. På omtrent alle bildene som ble tatt av meg den dagen smiler jeg, sånn skikkelig på ekte- det var veldig mye å smile av på denne turen.

benteholbaek@gmail.com | + Se flere artikler

Friluftsentusiast som er opptatt av å introdusere friluftslivets gleder for de små. Det betyr at det blir mange lavterskelturer hvor fokuset er å finne gleden i de små tingene i naturen og kose seg på tur. Er ellers evig opptatt av å holde liv i bålet, lage skikkelig primusmiddag og samle en fjelltopp i ny og ne når datteren er igjen hjemme.

+ Se flere artikler

1 kommentar

  1. Besseggen er jo en tur som svært mange tar i løpet av sommeren. Vi var i området for noen uker siden på topptur på ski, og jeg starter å tenke at jeg skal prøve meg på Besseggen selv om høydeskrekken min er litt over normalen.

    Bra artikkel!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her