Tekst og bilder av : Andre Pedersen
Jeg legger kanoen ned i vannet, siste bæringen er ferdig. Vi har gått 650 meter med kano, årer, matkasse og telt, 2 sekker, redningsvester og en pakkpose med soveposene.
Klokken er 22:30 nå blir det fort mørkt og vi har ikke begynt å padle enda.
Jeg setter kanoen på vannet, legger sekker og utstyr der det skal, Robin setter seg på setet foran og Emma setter seg på liggeunderlaget i midten av kanoen.
Jeg sitter med matkassa foran meg, tar opp noen kjeks som ungene får. Når vi kom frem med bilen og gjorde oss klare til å bære spiste vi matpakken som vi alltid har med på tur, vi har alltid med ferdigsmurte brødskiver som vi spiser rett før vi kommer frem eller før vi skal begynne å gå slik at vi har fått litt påfyll. Etter nesten 2 timer med bæring, er energinivået litt lavt nå.
Vi padler rolig og stille langs land, det er ganske smalt her i starten av dette vannet ca 500 meter før det åpner seg.
Vi er ikke alene.
Plutselig hører vi et skikkelig plask, En bever rast ut fra land og ut i vannet han slo med halen. Så kommer to plask til, det er to andre bevere. Det går ca 20sekunder så ser vi de alle tre ute i vannet, de svømmer litt foran og på siden av oss.
For en start på turen!! Ungene følger med, de er litt kalde men nå fikk de varmen i seg. Enda et plask, nå svømmer det 4 bevere rundt oss, den nærmeste er vel 12 meter unna oss. De svømmer inn mot land på den andre siden når vi bare sklir forbi og ser de svømme i land.
Vi fortsetter å padle på et blikkstille vann, Jeg har sett meg ut et område på en stor odde der ute hvor vannet er mer åpent.
Etablering av camp i mørket
Når vi nærmer oss ser jeg at vi kanskje heller skal gå i land på en liten øy som ligger der ute, vi gjør det. vi går i land på øya, og ser etter en fin plass for leir.
I motsatt ende av denne lille øya er en fin plass, det står og ligger mange gamle trær her, så dette kan ikke være noe veldig populær plass. Det passer meg perfekt.
Jeg setter opp teltet uten lykt, nå er det blitt veldig mørkt, men akkurat nok til at jeg får opp teltet uten noe problem, litt artig også, mestre dette når det er mørkt.
Robin går for å hente kanoen og kommer rundt øya med resten av utstyret. Emma legger ut liggeunderlag og soveposene så legger ungene seg.
Jeg bruker litt tid på å organisere ting, legge det der jeg vil ha det i forteltet, hodelykter legger jeg i lommene inne i teltet, matkassa står der jeg har den når vi teltet på vinterstid. Orden i forteltet er bra, da vet man hele tiden hvor ting er når man trenge det.
Felles frokost
Vi våkner til strålende sol, det var meningen jeg skulle stå opp tidlig å fiske, men kom ikke i seng før kl 01:00 så da tar jeg det neste dag i stedet for. Jeg starter som vanlig med frokost, Emma ligger lit til og Robin må jeg etter hvert dra ut av teltet.
Felles frokost er sjeldent på tur, det er lunsjen vi først tar sammen. På tur spiser vi når vi er sultne ikke kl 09:00. Etter litt aktivitet i leiren med bading, og lesing i hengekøya gjør vi oss klar for å padle litt rundt på vannet og utforske litt, DETTE er en spennende del av kanoturer på ukjent og nytt sted.
Padling og fiske
Alle sitter i kanoen og fiskestengene er klargjort. Vi dorger litt rundt og padler inn en liten bukt, det er så fantastisk fint her! Granskog på alle kanter, gamle forvridde trestammer og høye tørre trær med tomme kvister. Dette er fint, vi padler forbi det som kan være fantastiske leirplasser, men det er ikke tegn til bål eller andre spor etter mennesker noe sted.
Nesten innerst i bukten er det myrøyer og sand grunne, Emma hopper av her, Robin og jeg fisker,
Det rykker i stangen
Robin sitter bak nå, jeg fisker. Det rykker i fiskestanga, første tanken er at jeg har satt meg fast, men nei det er fisk dette? Jeg begynner å sveive, jeg får sveivet noen meter før jeg kjenner det rister i stanga, det ER fisk, det må jo være ørret! er jo ikke annet i dette vannet tenker jeg. Har lyst til å filme, men dette blir første fisken på tur og det er en stund siden sist så denne skal jeg lande før jeg gjør noe annet.
Jeg har hov med for første gang, Robin klargjør den. Etter ca et minutt ser vi den i overflaten, en flott ørret, jeg kjenner magen skriker! Robin er begeistret og på land står Emma og hopper, Jeg legger stanga ned i kanoen og holder tuppen av stang opp med venstrehånda, tar hoven men rekker ikke bort til fisken først, så drar jeg ut teleskopstanga på hoven, senker den ned under fisken og løfter! JADDDA!!! Den er trygg!
Får den opp i kanoen, kjeften henger i den ene kroken.
Jeg gir den tre slag i hue med «slåihjæl» pinnen jeg har, (den fikk jeg fra en bever som har gnagd og renset den) Alle som har fått den første ørreten på tur vet hvor glad man blir, man snakker om hvordan den tok, hva jeg tenkte og gleden spres til alle som er med.
Emma vil se den, så før vi fisker mer padler vi inn til land så Emma også kan se på den, 800gr flott ørret.
Vi tar av oss skoa og går barbeint ut i myra for å fiske videre, vi holder på 10-15 minutter før vi gir oss. kanskje dette var en enslig stakkar. Vi fikk den ca 13:30 så midt på dagen som mange mener er dårlig tid for fiske, jeg har fått flere fiske på dagtid jeg, så det setter ingen begrensing for meg.
Med alle oppe i kanoen igjen padler vi mot leiren på øya, sola står høyt på skyfri himmel, ungene vil bade, jeg skal sløye fisk, vi har alle en plan når vi kommer til leiren.
Tilbake til leiren sløyer jeg fisken og gjør klar panna med smør og salt, nå er det snart mat.
Ungene bader, det er varmt så jeg burde vel egentlig tatt en dukkert jeg også, men jeg avventer.
Senere på dagen, når alle har spist fisk, fester jeg et 30meter tau i kanoen og ungene padler og bader innenfor denne 30meters grensa, det er litt vind i lufta så da slipper vi noen uhell om kanoen skulle drive av gårde.
Spill på tur
Når det går mot kvelden setter vi oss for å spille Memory, et spill ALLE bør ha med på tur, man skal finne to like av en gjeng med bildekort. Veldig enkelt, bra for hode og mye artigere en Jatzy for det er vi mildt sagt drittlei.
Vi spiller, leser og hører på lydbok. Vi har ingen spesielle planer når vi er på tur, de som vil utforske øya og finne insekter gjør det, de som vil slappe av gjør det.
Det er fint å gjøre noe sammen også, samle kvist til bål er fint å gjøre, eller se på maur som bærer store pinnebiter 4 ganger sin egen størrelse.
Vi har det sånn på tur at alle som går bort fra leiren alltid har med litt ved tilbake, da gjør alle en innsats og vedstabelen vokser.
Akkurat denne kvelden fyrer vi ikke bål, men vi sitter og hører på fuglelivet, det er helt vilt hvor mye de synger og plystrer utover kveldsmørket, på et tidspunkt så plystrer jeg en lang strofe tilbake ogda ble det faktisk stille.
Ny dag, nye muligheter
Neste dag våkner vi og er klare for å pakke sammen leiren og forflytte oss.
Vi padler tilbake i enden av vannet hvor vi møtte bevergjengen, når vi går i land der vet vi at vi har 650meter med bæring til bilen.
Vi bærer et stykke til et annet vann, setter ut kanoen og padler mot en leirplass. Så langt på turen har vi ikke sett et menneske i villmarka, det jeg ikke vet på dette tidspunktet er at det er parkeringskaos og folk ligger som sild i tønne hjemme i Tønsberg på strendene.
Her vi er nå har vi ingen mobildekning det er veldig fint på flere måter. Det gir en ro, samtidig som man ikke trenger å trykke så mye på annet en podcast eller lydbok.
Vi er i ny camp, skal bare slappe av og fiske, ungene bader igjen og jeg vasker meg samtidig. Dette er dag 3 og det er på denne 3 dagen at jeg for første gang kjenner at vi er litt skikkelig på tur, vanligvis på en helg så skal man hjem på dag 3, men ikke nå, så det gir en god ro i kroppen.
Det er pinse og vi har en ekstra dag.
Jeg fisker i flere vann som ligger i nærheten, men får ikke noe mer. Det er mange vak, men får ingenting, jeg kaster mye med den spinneren som fanget ørreten vår. samt noen sluker jeg har fått på før. plutselig hører vi en slags bjeffing og grynting som gir ekko innover i skogen.
En hjort har fått øye på oss og mener nok at vi burde pakke sammen. Jeg finner frem kamera og går mot den men da løper den innover i skogen, bjeffer og skriker så blir den borte. En fin opplevelse og fin avslutning på vår siste kveld sammen på tur.
Ungene legger seg i teltet, jeg sitter ute og leser en bok, spiser potetgull og drikker kaffe. I morgen skal vi hjem, full av flotte opplevelser og vel vitende om at vi snart skal tilbake hit, innover å padle på vannet for å utforske enda mer, kanskje får vi litt mindre sol, så vi kan fiske litt mer, blir fort litt slapp når det er så varmt.
Jeg gleder meg allerede, så heldig vi er i dette landet som har så flotte urørte områder langt vekk fra mennesker. Vi drar på tur for å komme oss bort, ikke for å treffe andre, noen ganger er jo det fint også, men akkurat denne gangen skulle vi være for oss selv, bare ungene og jeg, sammen på tur.
Nå gleder vi oss til å komme hjem til kone og mamma som har jobbet på sykehuset hele helgen, nå skal hun får høre hvor fint vi har hatt det.
