På begynnelsen av 2019 oppdaget vi en felles interesse for friluftsliv. Vi tenkte det ikke var noe å vente med, og hoppet like gjerne i det med det samme. Vinternatt i hengekøye med null erfaring.
Av Anne Marie Folgerø og Bente Holbæk
Vi var naturlignok livredde for å ikke få fyr i bålet, fryse i hjel, sove dårlig, gå tom for mat og drikke, eller møte på ukjente mennesker og dyr. Lista over bekymringer var endeløs. Og sekken bunnløs. Overfylt av ting, vi i etterpåklokskapens ånd, virkelig ikke trengte. Men alt lå til rette for å kunne trives. Vi hadde gledet oss veldig, pakket med oss rikelig med varme klær, mat og drikke. I tillegg hadde vi lest mengder med tips og triks for å holde varmen gjennom natta. Og ikke overraskende, turen ble en kjempesuksess!
Er du nysgjerrig på tips og triks for å holde varmen gjennom natta? Ta gjerne en nærmere titt på gode råd samlet i denne artikkelen: https://www.ifri.no/turer/tips-til-a-unnga-a-fryse-nar-du-skal-sove/
Det som er ekstra gøy er at vi ikke kjøpte noe nytt utstyr i forkant av disse første nettene ute. Vi brukte det vi hadde fra før, og det fungerte helt fint. Det var enkle hengekøyer og hodelykter, helt gjennomsnittlige soveposer og liggeunderlag laget av EVA-skum. Billig alternativ med veldig god isolasjonsevne. Vi kokte vann på bålet til real turmat og kaffe. Bente stilte med tursag som hadde støvet ned etter endt speiderkarriere. Denne er blitt fast inventar i sekken siden. Enkel turglede er ekte turglede!
(Etter hvert som vi innså at turentusiasmen skulle vise seg å være vedvarende, må vi jo innrømme det kan ha ballet litt på seg med morsomt og praktisk utstyr.)
Vi var raske med å inkludere barna i denne gryende hobbyen. Det var veldig gøy å la dem få ta del i turlivet. La dem utforske og bli utfordret av naturen. Skape gode barndomsminner sammen.
Minstemann var bare 1,5 år på første tur; en vinternatt i hengekøye. Mor selv hadde nerver i høyspenn. 9-åringen hadde heller ikke sovet ute på vinteren tidligere. Selv om hun var stor nok til å gi beskjed dersom hun ble kald eller lignende, var det ikke gitt at dette skulle kunne bli en suksess. Hun var jo i tillegg stor nok til å selv kjenne på nervene og spenningen.
Vi lagde oss derfor en huskeliste i forkant av turen for å øke sjansene for å lykkes med å videreformidle turgleden til barna. Det er viktig å understreke at selv om nettopp dette fungerte for oss, er det ikke sikkert akkurat vår måte å gjøre ting på fungerer best for alle andre. Det gjelder nok å gjøre individuelle tilpasninger som passer seg selv og sin familie.
· Retrettplan! Med fare for at det ble for kaldt for ungene, gråting hele natta eller annen uforutsett mistrivsel, valgte vi å legge turen til nærmiljøet. Vi holdt sekkene våre og campen ryddig, slik at det skulle være raskt og enkelt å pakke ned. På denne måten kunne vi velge å evakuere inn i varmen når som helst dersom det skulle bli nødvendig.
· Varmeflasker i fotenden på soveposene. Ingenting er bedre enn å legge seg i en forvarmet sovepose på vinteren. Vi bruker nalgene drikkeflasker til dette, men en vanlig halvlitersflaske med ullsokk rundt, gjør samme nytten. Med en varm kropp i en god og varm sovepose, var utgangspunktet for en god natts søvn veldig bra.
· Snacks og hurtig mat. Vi valgte å bruke minimalt med tid på matlaging på barnas første tur. Trivsel var i fokus. Å vente på at primusmiddag skal bli ferdig trenger ikke nødvendigvis å være en trivselsfaktor for sultne barn. Pølse med brød og real turmat var midt i blinken. I tillegg hadde vi med litt godteri til eldste, som hun koste seg med i køya når minste hadde lagt seg. Litt lørdagsgodt må ikke gå i glemmeboka selv om lørdagskvelden ser litt annerledes ut. Utover det hadde vi med rosiner, kjeks og yoghurt på klemposer dersom det skulle bli akutt behov for påfyll av næring. Kroppen blir mye raskere kald dersom man går sulten.
· For bleiebarn: tørr bleie hele tiden! En våt og tung bleie blir fort en kald bleie om vinteren. Å skifte bleie ofte er derfor et enkelt grep for å holde de minste varm lenger. Og selv om det kan være særdeles upopulært å skifte bleie ute, må bleien skiftes uansett. Smilet kommer raskt tilbake, skal du se!. Kosedyr og eventuelt smokk er et must dersom det er noe barna bruker hjemme. (Ekstra smokk kan også være lurt å ha i bakhånd ettersom det raskt kan bli mye areal å saumfare dersom smokken plutselig blir borte)
Heller ikke barna fikk nytt turutstyr i forkant av disse første nettene. 2-åringen brukte vognposen sin, og gjør det fortsatt. Det er jo praktisk talt en sovepose. Den er trygg og kjent fra før. I tillegg sov han på saueskinnet han vanligvis hadde i vognen. Og til slutt et lite ullteppe på toppen, sånn for sikkerhets skyld. 9-åringen, som da nærmet seg 8 år, hadde en mammut sovepose som vokser med barnet. Den er ganske tynn, og på barneposer opereres det ikke med temperatur. Hun brukte derfor en voksenpose utenpå sin egen, som ble snørt sammen i bunn. Dersom man snører bunnen på for lange soveposer, unngår man kuldegrop i fotenden. Kroppsvarme er det som skaper varme i posen, og det vil derfor bli iskaldt om man ikke fyller ut hele posen man ligger i. I tillegg hadde også hun saueskinn og liggeunderlag (her skulle ingen fryse og få en dårlig opplevelse!)
Læringskurven har vært bratt siden starten. Og den beste måten å lære på, er å prøve. Selv er vi kanskje så vidt ute av startgropa. Klare for mer kunnskap, erfaring og eventyr. Men et frø kalt turglede er sådd, og det gror godt.