I Sabotørenes fotspor innover Hardangervidda.

0

Rjukan, Krossobanen 29.01-2021 kl 19:00

De som ikke har opplevd å kjøre inn mot Rjukan sentrum en kald og mørk vinterkveld burde sette dette på agendaen.

Kristian og jeg tok denne turen litt på sparket, det åpnet seg en mulighet og da ble valget enkelt, Hardangervidda innover fra Krossobanen, følge fluktruten som sabotørene brukte.

Før du ser butikkvinduene og leilighetene tett på veien, ser du de massive og opplyste fjellveggene som reiser seg opp på begge sider av denne lille byen. De viser sorte fjell med dryss av snø, det er noe vakkert men samtidig skummelt og dystert over disse fjellene.

Når man ser på termometeret i bilen, -15 grader, man ser stjernehimmelen. Da er det umulig å ikke tenke på hva som skjedde rundt Rjukan under 2. verdenskrig. 

De tyske soldatene, Bombingen og Sabotasjene. Og den største og viktigste hendelsen av dem alle, Sabotasjen mot Vemork utført av noen gutter som hadde gått over Hardangervidda, noen av de hadde ligget i skjul i månedsvis. Etter aksjonen natt til 28. februar 1943 flyktet de ned juvet, opp til Gvepseborg og opp Sikksakkveien Ryes vei opp til Hardangervidda og over til Sverige.

Akkurat denne flukten tenkte vi på da vi gjorde de siste forberedelsene og pakkingen i pulkene nede ved Krossobanen, vi valgte av praktiske årsaker å ta heisen opp i kveld.

Vi får pulkene inn og sammen med heis «konduktøren» er vi alene i heisen på denne 4-5 minutters turen. 

Et magisk skue å se ut over dalen og lysene fra alle husene i Rjukan, ser vi Nordover ser vi dalen oppover mot Møsvatn.

Vel oppe kjenner vi at det blåser litt mer, vi har et par kilometer med stigning, men det er såpass kaldt at jeg tar på meg en genser under anorakken. 

Etter 200meter må genseren av, pulken er tung og jeg kjenner jeg kommer til å bli varm så det er greit å ta den av før jeg blir svett. 

Vi går oppover og runder første 90 graders sving da finner vi frem en sjokoladebit, det koster litt dette her kjenner jeg. En brå start på fredagskvelden, men en liten teknisk hvil før vi fortsetter siste biten mot toppen er lurt og vi har god tid.

På toppen av grusveien, etter ca 1,3km på ca 1000moh tar vi av på scootersporet mot Helberghytta. 

Vi vet nå at vi skal gå litt oppover mot ca 1100moh så er det flatt innover, men vi vet ikke om scootersporet går helt til Helberghytta, vi regner med det av den enkle grunn at det ville vært litt sært å bare kjørt dette sporet halvveis når det først er en turisthytte der inne.

Vi krummer nakken og går innover, uten hodelykt men med Månen som lys, det er -11 grader og vind, vi setter den ene foten foran den andre, sitter «inni» hver vår hette og går litt i egne tanker, det blåser for mye til at vi kan ha noen samtale. 

Vi tar noen stans her og der, blant annet ved første skilt som viser retningen mot Kalhovd. 

Vi er forberedt på å gå noen timer. Ingen av oss har gått i dette området før, men vi har en viss peiling på hvor lang tid vi skal bruke, men det kommer litt an på vær og vind og ikke minst om scootersporene fortsetter forbi Helberghytta mot Kalhovd.

Vi bytter litt på å gå først, selv om det ikke er så mye le om man går bakerst så har man en pulk å se på og lar førstemann styre farten. Førstemann snur seg innimellom for å høre hvordan det går der bak.

Etter ca 3 timer stopper vi for å finne noe å spise, klokken er nå 23:00 I beddingen ligger det to bananer og to rundstykker, men de var vist ikke bare lett å fiske frem uten votter i den kalde vinden.

Kristian gjør en god jobb, men finner bare den ene bananen, vi deler den og kaster bananskallet. 

Vi går ikke med hodelykt, og ser nå at vi har gått ned en skråning og opp igjen, der ser vi at det går et scooter spor rett over som kunne spart oss sikkert 15 minutter, men shitau. Vi er på skitur.

Jeg ser på gps´n at vi er ca 2km fra Helberghytta, første delmål, vi blir enige om å sjekke om nødbua er åpen så vi kan få spist litt og kledd på oss litt mer.

Vinden har tatt seg opp og vi har snurpet igjen hettene så godt det går.

Nødbua var låst, men jeg har med DNT nøkkelen og da kom vi inn så vi fikk litt varm drikke, noen lefser og jeg kunne ta på med en tynn ull genser ekstra. Kristian som er en forsvarets mann tok på seg den hvite kamo buksa for ekstra beskyttelse mot vinden. Jeg som er en fjellreven fanboy klarer meg fint med lappland hybrid buksa mi.

Det var litt ironisk å stå der å fryse ved siden av 25 sekker med tør ved.. da måtte hue jobbe litt med logikken.

Når vi skal fortsette videre i retning nord/vest så ser vi på klokka, den er 00:15, det betyr vel at det nærmer seg å finne en camp for natta. 

Nå er det ikke noe nytt for oss at leirplassen ofte dukker opp en gang sånn på natta, men er man på eventyr så er man på eventyr. 

Vi finner et fint sted litt i le for den verste vinden, Kristian tråkker opp teltplassen og jeg finner frem teltpluggene, det er 12stk Brøytestikker av plast, med refleksbånd som jeg har fått av kommunen.

Disse er kappet i to fungerer fantastisk som teltplugger om vinter´n. Jeg har kuttet et lite hakk i hver av de som låser bardunen så den ikke sklir over. 

Så er det to oppgaver som gjenstår, en må grave levegg, en må sette opp teltet og grave stågrop.

Teltet kommer opp veldig raskt, det ligger rullet sammen med stengene halvveis montert i kanalene, Kristian graver levegg. Det viser seg at stågropen nesten blir for dyp, jeg har fjernet mye snø, så vi må hoppe godt for å komme inn i innerteltet.

Kl 02:30 ligger vi i soveposen, det ble en varm kopp med suppe på meg før jeg lukker øynene og forsvinner inn i drømmeland.

Skiene vi bruker på denne turen er Åsnes Børge Ousland. Disse går fint I oppkjørte løypespor, samtidig så er de brede (66-52-60mm) Vi merker dette godt når vi går uten skispor, vi synker ikke så mye ned som vi ville gjort med langrennski. Selv om vi gikk på tryne i et par utforkjøringer i løssnøen så er disse stabile og gode nedover. Åsnes er et godt kjent Norsk merke som står for god kvalitet.

Det er den tryggheten du trenger på langtur på Hardangervidda. Vi er veldig fornøyd med disse skiene, Man kan jo heller ikke gi seg, når selveste Børge Ousland hele tiden titter opp på deg.

Det eneste vi skal rekke når vi står opp er soloppgangen, Vi vet at dette skjer ca 09:15, så vi må være ute kl 09:00.

Rutiner om morran det er viktig på vintertelttur har jeg funnet ut. Jeg har alltid ytterjakke og bukse liggende i en pakkpose (pass på at dette ikke er fuktig når du legger deg) så tar jeg ut buksen og legger litt ned i soveposen så den får litt lunk før jeg drar den på meg. lue og votter fiskes frem fra soveposen.

Vannflaska har ligget i matkassa i natt så den er bare is, men i termosen har jeg varmt vann som holder til en passe lunken kaffekopp til Kristian og meg. Kristian ja, hvor er han? joda han kaster ikke bort tiden jeg titter ut av teltet og der er han i full gang med en skitur på morran, snakk om friskus. 

Jeg tar noen bilder og roper til han, men selv om vinden bærer lyden min så forstår han ingenting av hva jeg sier men han tar en råsjans og skriker god morgen tilbake.

Utenfor teltet blir det kaffe og fotografering i nesten 45min, vi tar oss tid til å se på dette majestetiske landskapet vi befinner oss i. snødekte fjell og vann så langt vi ser, Sola står opp rett bak Gaustatoppen så vi får ikke se når kula kommer opp over horisonten men det er fortsatt vakkert og blåtimen i forkant er utrolig fin.

Etter at vi har tatt de bildene vi skal og gitt beskjed til værgudene om at vi setter stor pris på en morgen som dette, går vi inn i teltet for å få i oss noe mat.

Jeg fyrer opp brennere og blir stående i gropa, Kristian hopper inn på plassen sin og gjør klar frokosten, «Har du med Pai??» sier Kristian, ja svarer jeg, men den skulle jo være en overraskelse.

Jaja, ned langs siden i matkassa har jeg stappet en fyrstekake, inspirert av Børge Ousland som alltid har med dette på ekspedisjon, men denne skal vi kose oss med gliser Kristian med et stort glis rundt munnen.

Vannet har kokt, realposene er klargjort og termosene er fylt opp, nå gjenstår bare pakking.

Dersom du har god kontroll på utstyr, klær og mat tar det ikke lang tid å pakke ned en vintercamp. Mellom oss i teltet har vi en matkasse og en utstyrskasse, disse fungerer fint som bord også. Innerst i teltet ligger pakkpose med klær, alt dette går rett i pulken og til slutt fuel, termos og niste underveis. Full kontroll og enkel pakking.

Alt pakkes i en stor pulkbag, det tyngste bakerst så fyller vi på, øverst på min pulk kommer bedding med liggeunderlag og sovepose samt lommer med litt niste og en genser. Oppå den legges teltet ferdig rullet sammen i en egen teltpose. 

Nå kan vi gå videre i motvind og kulde, men friskt mot og sola i ryggen.

For et par år siden gikk vi innover Hardangervidda fra Solheimstulen.

Vi valgte den helgen hvor alle værmeldere ba folk holde seg innendørs, Et cruise skip lå og kjempet i bølgene på Vestlandet og vinden herjet over store deler av landet. 

Da var det jeg ringte Kristian og spurte om ikke vi skulle ta en skitur.
På den skituren gjorde vi noen learnings, Skistøvlene til Kristian revnet, mine skisko var 20år gamle og alt for kalde for en sånn tur og jeg hadde ingen pulkbag til alt utstyret, som førte til mer velting enn jeg ville hatt ellers. 

Alt dette har vi rettet opp i til denne turen, Vi brukte begge nye Alfa støvler på denne turen, Kristian lånte min sønn sine Guard advance GTX og jeg brukte mine Outback APS 2.0 GTX

Begge disse støvlene er vanntette og har gode pustegenskaper, de er også veldig godt isolert. Outback støvlene har i tillegg gamasjer som sørger for ekstra varme på bena samt at man slipper snø i støvlene. 

Dette ble min første tur med disse støvlene, disse har passform «wide» som nok passer meg veldig bra da jeg har en litt breiere høyrefot. samt at du kan bruke den str. du har i vanlige sko. 

Det at disse støvlene er litt stivere og ekstra godt isolert passer oss veldig bra, fryser man er det ikke moro på tur. 

Dette er jo støvler for de lengre turene med mye bratte bakker og flere utforkjøringer.

Man kan ikke dra en tung pulk gå i tung snø og bestige høye topper uten at fottøyet er skikkelig og tar godt vare på bena, det kjente jeg at disse Alfa støvlene gjorde, så er du en som liker lengre turer med pulk i fjell og vidde så anbefaler jeg disse Alfa modellene.

På vei mot neste leir. 

Vi skulle egentlig gå hele lørdagen for å komme frem til et vann vi kunne fiske på, vi hadde ikke kommet langt nok inn på fredagen til å gå hele veien til Grotte, uten scooterspor gikk det rett og slett for tregt og det var tungt i den motvinden som var så vi så oss ut Ljostjønn for neste camp.

Vi kom oss ikke av gårde på lørdag før i 14 tiden, rett og slett fordi vi koste oss rundt i leiren med kaffe, fyrstekake og den fine utsikten. Samtidig som vi slo fra oss å gå inn til Grotte så fikk vi litt bedre tid.

Vi følger sommerstien innover, og det er ikke mer snø enn at vi kan skimte de røde T steinene til DNT. 

Etter at vi har gått noen hundre meter i motvind, ser Kristian og jeg på hverandre og smiler. Dette været, vinden imot, vi kan si det i kor «vi har alltid motvind» 

Innover dalen ovenfor Butjønn holder vi oss i høyden, jeg går enda litt høyere enn Kristian, det koster litt, men jeg tenker at da slipper jeg å gå så bratte partier i enden av dalen.

Kristian tenke at det går an å holde seg nede i dalen helt bort til Ljostjønn.

Det viser seg at vi må opp i høyden for å komme gjennom dalen på slutten, det er også det tryggeste da man har litt mer oversikt og det er mindre snø oppover i fjellsidene.

Jeg ser på Klokka, det er ikke lenge før det er mørkt så jeg kommer med et forslag til Kristian. 

Vi ser at det er en god times skigåing videre dit vi skulle slå opp teltet, fra den plassen nede ved vannet vil vi ikke se Soloppgangen i morgen, og fisket i ettermiddag vil bli i tussmørket, da biter vel ikke fiske så bra som på dagen i sola.

Vi blir enige om å heller legge oss oppe på den toppen vi går mot nå, på sørsiden, se om det er litt lé der. 

At sånne avgjørelser kan tas i full enighet uten videre diskusjon, når man er litt slitne og sultne, det viser at vi to som turkamerater passer perfekt sammen enighet og en rask avgjørelse i stedet for diskusjoner.

Ljostjønn i bakgrunnen. 

Det blir fort mørkt, men vi er glad vi tok denne avgjørelsen, vi har masse å snakke om i teltet og vi prater mye om skituren og ruta vi gikk i dag. 

På denne turen hadde vi begge med en bok, men den ble faktisk ikke åpnet. Første kvelden gikk vi jo på ski til kl 02 på natta nesten og denne kvelden ble det en middagslur på Kristian og jeg slumret litt og hørte på radio. 

Vi er begge i god form, men det koster å gå på ski med pulk i snøen uten spor og med motvind så det er jo fantastisk godt å krype ned i soveposen og gjøre seg fortjent til å slappe av litt. Vinden herjer utenfor, det var ikke så godt le som vi hadde håpet på, men i teltet er det bare hyggelig med vind.

Neste morgen står vi opp og er ute før kl 09 for soloppgangen, men selvfølgelig står majestetiske Gaustatoppen i veien for det første solgløttet, så vi må vente 30min på at den solen kommer til syne til siden for toppen. Men fjellene rundt farges av et blålilla lys, helt fantastisk!  

Vi må skrive litt om teltet vi bruker. 

Dette er et helsport Lofototen 4 pro camp. Med stormmatter. 

Det fine med dette teltet, bortsett fra litt tykkere glidelås og mulighet for å trekke glidelåsen fra begge ender, er at man kan åpne hele fronten. Det kan man også på Lofototen superligh teltene.

Dette gjør at man kan sitte i innerteltet å se den fantastiske utsikten ut gjennom en full åpning i teltet, og ikke bare gjennom døra.

Det eneste vi skal rekke i dag, det er Krossobanen som har siste tur ned fra fjellet kl 18:00

Men selv om vi skulle misse denne, så kommer vi oss ned, det vil ta litt tid og er litt vrient med pulk, men vi lar oss ikke stresse så det blir både en og to kaffekopper når vi kan sitte og nyte solen som her. 

Vi er lit spent på ruta nedover mot Våervatn, vi kommer fra toppene som ligger rett vest for vannet. 

Vi kjører nedover med fult pågangsmot, men jeg kjenner at det lugger litt når man kjører med feller, spesielt når snøen er formet veldig av vinden her så den ligger nesten som bølger oppover i lia. Det går fint i første del, så slipper vi oss litt nedover i raskere tempo. Jeg kjører først, og vi kjører jo med pulk og for at den ikke skal velte kan vi ikke kjøre safe på skrå, så det blir «speed before safety» jeg går skikkelig på tryne, forover og det er verre enn å gå på ræva, jeg tenker at den ene skia knakk, men det gikk bra. Jeg kommer meg opp igjen, Kristian kjører forbi meg og jeg legger meg etter han, jeg ser i øyekroken at han tryner og pulken velter, rett før jeg selv går på ræva, jeg får filmet det og vi kan le av det begge to «gikk det bra»? jada, selvfølgelig. 

Nede på Isen går vi halvveis før vi finner frem siste rest av fyrstekaka og tar noe drikke, vi ser nå at vi har god tid til å rekke krossobanen, vinden har avtatt veldig og det er rett og slett skikkelig påskevær på vidda nå.

Vi kommer ut på scootersporet og kjenner med en gang hvor mye lettere det er å gå der enn i løssnøen som vi har gjort de siste to dagene. Fortsatt har vi ikke sett ett menneske siden vi gikk av grusveien opp fra Krossobanen fredag kveld. Litt merkelig, men det kan hende at kulda og vinden har gjort at folk ikke går innover her. Vi får høre senere at mange har gått øst over fra toppen av Krossobanen, det er en vanlig rute å gå sier han som kjører banen denne ettermiddagen.

Når vi går, uten vind, med sola som skinner fra en skyfri himmel, da kjenner vi at vi ikke vil ned fra fjellet. Vi stanser for å nyte utsikten vestover innover Hardangervidda, vi får så lyst til å stake ut kursen innover fjellene mot Kvistbudalen. Men det forbli en annen gang, Hardangervidda er stor og man kan legge igjen mange eventyr her oppe før man kan si man har hvert over alt på Hardangervidda. 

Takk for turen og takk for at vi har muligheten i Norge til å gjennomføre sånne turer som dette.

Det å gjennomføre en tur som denne krever ikke nødvendigvis mange års erfaring med vintertelting. 

Det som er viktig er at du har kontroll på utstyr, klær og mat, samt gode rutiner. Med rutiner så tenker jeg på hvordan vi hele tiden viste hva vi skulle gjøre når vi kommer til en teltplass, på med en ekstra genser, frem med spade, alt er pakket så det er enkelt og få tak i. Starte med å grave en grop til teltet, bygge levegg, ha litt mat i magen. 

Sånne typer rutiner kommer helt klart med erfaring også. Så helt klart fordel med et par vinternetter i telt uten vind og kanskje litt varmere temp. Hardangervidda kan overraske.

Viktig at man ikke har glemt noe essensielt for å klare seg på en sånn tur også, turen starter med god planlegging og pakking av utstyr slik at det du trenger først er pakket sist og øverst.

Vi hadde med mye ekstra på denne turen sånn i tilfelle. Vi hadde med 4 liter fuel, vi hadde med 2brennere, 

Mere mat enn vi hadde behov for og vi kunne fint blitt inne på vidda her i 2-3 uker med det vi hadde med av drytech og havregryn, men vi kunne hatt et par ekstra fyrstekaker. 

Vi har også laget en film fra denne turen som du kan finne på Youtube: 

Mvh. Kristian og André

Følg gjerne Kristen og André på instagram:

André – Fjellmann77
Kristian – kr_ha