Mange ønsker å hjelpe ville dyr

0
I tilfeller hvor man ikke kan hjelpe dyret på stedet, bør man kontakte veterinær eller viltforvaltningen for å få en vurdering av hva som er det beste for dyret. |Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet

Om våren mottar Miljødirektoratet mange spørsmål om hvordan man kan hjelpe foreldreløse og skadde dyr. Her får du tips til hva du kan gjøre.

MILJØDIREKTORATET

Det begynner å bli vår flere steder i landet og dyrelivet blir mer yrende og synlig.

– Vi har hjelpeplikt overfor skadde, ville dyr, og vi ser at mange gjør en stor innsats for å ta vare på ville dyr, slik som i NRK-serien Villdyrhjerte. For å sikre dyrevelferden er det viktig at hjelp gis til riktig tid og på riktig måte, sier Trond Flydal, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Hjelpeplikten følger av dyrevelferdsloven, og hvis det er et viltlevende dyr er det i tillegg regler i viltforskriften. Det viktigste er å hjelpe dyret slik at det ikke lider. Hva som er nødvendig hjelp, kommer an på situasjonen og mulighetene du har.

Rehabilitering av vilt skal kun skje dersom dyret i løpet av kort tid kan bli helt friskt og tilbakeføres til naturen igjen. Det er ikke lov å beholde slike dyr som kjæledyr. I en del tilfeller vil nok dessverre avliving være den beste hjelpen du kan gi, for å hindre at dyret lider.

Følg Miljødirektoratets veileder for å få hjelp til å vurdere om du kan hjelpe dyret på stedet, om dyret kan rehabiliteres eller om den beste hjelpen vil være avliving.

Vær varsom med å ta inn dyreunger

Med våren kommer yngletida og dyreungene. Flere vil oppleve å finne en fugleunge, en ekornunge eller kanskje en rådyrkalv som ligger helt alene.

– Det er viktig å huske at selv om et dyr framstår som foreldreløst, er det stor sannsynlighet for at det ikke er det. Mange dyreforeldre lar ungene være alene mens de er ute og leter etter mat, og hvis de ser deg i nærheten vil de holde seg unna til du har dratt. Dette gjelder for eksempel for fugler, ekorn, rådyr og andre arter, sier Flydal.

Å ta inn dyreunger kan gjøre mer skade enn nytte. Dyreunger vil raskt venne seg til mennesker og bli tamme, og det gjør at de klarer seg dårlig når de blir satt tilbake i naturen. De har ikke lært seg hvordan de skal finne mat eller unngå det som er farlig for dem, og de vil oppsøke mennesker og trafikkfarlige situasjoner.

Ville dyr skal ikke holdes i fangenskap

Av hensyn til dyrevelferd er det ikke lov å holde ville dyr som kjæledyr eller i fangenskap over tid. Når vi holder ville dyr som kjæledyr, tvinger vi dyrene inn i et annet liv enn det de er skapt for.

– Ville dyr krever spesielle omgivelser og miljø for å ha det bra. Dette er det vanskelig å få til hvis dyret er i fangenskap. Dette er den viktigste grunnen til at det ikke er lov til å ha ville dyr som kjæledyr, sier Flydal. Dette er også grunnen til at det kun er dyr som kan bli helt friske som skal rehabiliteres.

Når syke og skadde dyr trenger hjelp

Også når det kommer til syke og skadde ville dyr, kan det være vanskelig å vurdere når vi som mennesker bør gripe inn. I mange tilfeller vil det være nødvendig å ta kontakt med fagfolk for å kunne gi riktig hjelp. Det er viktig å passe på at håndteringen av dyrene ikke blir mer til skade enn til hjelp.

– Generelt vil kortest mulig kontakt med mennesker være det beste for de aller fleste arter. Hovedregelen er at dyret som rehabiliteres skal kunne settes friskt ut i naturen igjen innen kort tid, sier Flydal.

Heldigvis er det mye man kan gjøre for å hjelpe ville dyr, uten å ta de med seg hjem. Hva som er riktig hjelp, kan variere fra situasjon til situasjon. I tilfeller hvor man ikke kan hjelpe dyret på stedet, bør man kontakte veterinær eller viltforvaltningen for å få en vurdering av hva som er det beste for dyret.

Følg Miljødirektoratets veileder ved viltpåkjørsler.

Se også Mattilsynets veiledning i plikten til å hjelpe syke, skadde og hjelpeløse dyr:

+ Se flere artikler

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her