Verner 12 skogområder i fem fylker

0
Gammel granskog i bratt li ned mot elva Orkla. Fra Stavåa, Skauma og Orkla naturreservat i Rennebu kommune. Foto: Bjørn Rangbru.

Regjeringen verner i dag 12 nye skogområder i fem fylker. Områdene er en del av samarbeidet om frivillig vern av privateid skog, og de er levested for mange truede arter. Vernet er viktig for å ivareta disse artene i framtiden.

– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger og dette er et vedtak som bevarer viktige leveområder for mange truede arter. Regjeringen vil sikre god framdrift i skogvernet, og med årets bevilgning på 800 millioner kroner planlegger vi vern av en rekke skogområder i løpet av året, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Dagens vernevedtak omfatter 10 kmnytt verneareal, hvor ca. 4,6 kmer produktiv skog.

Nytt naturskogkart

Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003. Til nå er 899 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet.

Interessen for ordningen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.

– Gammel skog er avgjørende for naturmangfoldet i Norge. I skogen finnes 1330 truede arter, og 84 prosent av disse lever i gammel skog. Vi trenger bedre kunnskap om denne skogen, og et arbeid er nå i gang for å kartfeste gammel naturskog som ikke er flatehogd. Et slik naturskogskart vil blant annet være viktig for skogvernarbeidet framover, sier statsråd Bjelland Eriksen.

Vernet bidrar til nasjonale mål for naturmangfold

Skogvernet bidrar til at særlig to nasjonale mål for naturmangfold blir oppnådd:

  • Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen. Det er nå vernet noe over 5,3 prosent av all skog, og noe over 4 prosent av den produktive skogen i Norge.

Stor variasjon mellom skogområdene som vernes

Skogområdene som er vernet i dag har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter.

Finnset naturreservat i Molde kommune ligger innerst i Eikesdalen. Området har store verneverdier knyttet til rik edellauvskog, gråor-almeskog og sørvendt berg og rasmark. Det er kartlagt over 80 karplantearter og rødlistede sopparter i edellauvskogen, og i rasmarka finnes langt over 100 karplanter.

Iverstadfjellet naturreservat i Risør kommune har viktige skogtyper som gammel eikeskog, rik edellauvskog og ospedominert skog. Den gamle eikeskogen har stedvis storvokste trær, og det er påvist flere sjeldne sopparter knyttet til gamle eiketrær og lågurt-eikeskog. Artsmangfoldet er høyt, med funn av blant annet 13 rødlistede sopparter.

Fjellsjøhøgda naturreservat i Lunner kommune omfatter et markert høydedrag nordøst i Nordmarka. Blåbærgranskog er den vanligste vegetasjonstypen, og gran er dominerende treslag med furu på grunne rygger. Området har større arealer med gammel naturskog, også urskogsnære områder med mye død ved og sjeldne sopp- og lavarter som huldrestry, lappkjuke og klengekjuke. Området har Nordmarkas rikeste forekomst av huldrestry.

Medjåurda naturreservat (utvidelse) i Grong kommune inneholder nytt viktig verneareal i form av boreal regnskog, edellauvskog og relativt produktiv skog i lavlandet. Edellauvskogen har til dels grove trær. Boreal regnskog (kystgranskog) har sin europeiske utbredelse vesentlig i Midt-Norge, og er en skogtype Norge har et internasjonalt ansvar for. I området finnes blant annet de rødlistede artene gullprikklav, trådragg og gubbeskjegg.

Hva er frivillig vern av privateid skog?

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og i så fall forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.

Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forholdet til andre interesser.

Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og de vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Følgende 12 områder er vernet etter naturmangfoldloven:

  1. Vik naturreservat i Aure kommune, Møre og Romsdal
  2. Flåstranda og Hisdalen naturreservat (utvidelse) i Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal
  3. Vasselen naturreservat (utvidelse) i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
  4. Finnset naturreservat i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke
  5. Maude naturreservat i Ørsta kommune, Møre og Romsdal
  6. Iverstadfjellet naturreservat i Risør kommune, Agder
  7. Urfjellheia og Dalsheia naturreservat (utvidelse) i Risør kommune, Agder
  8. Fjellsjøhøgda naturreservat i Lunner kommune, Akershus
  9. Stavåa, Skauma og Orkla naturreservat (utvidelse) i Rennebu kommune, Trøndelag
  10. Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse) i Snåsa kommune, Trøndelag
  11. Medjåurda naturreservat (utvidelse) i Grong kommune, Trøndelag
  12. Horsbergvatnet naturreservat i Bindal kommune, Nordland

Se detaljkart over hvert av de 12 områdene på Miljødirektoratets nettsider.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her